Nyheter

Strålende erfaringer med DBT-webinar for suppleringskandidater

«Dette fungerte så mye bedre enn jeg trodde» 
«Både undervisning og smågruppene ga gode vilkår for læring» 
«Det er en fordel å ikke måtte reise så mye for viktige kurs»

6. mai avholdt DBT-lærerne Gjertrud Kvalstad, Marthe Stornes og Anita Johanna Tørmoen, med god administrativ hjelp fra utdanningskoordinator Tiril Fredriksen, den første digitale heldagsundervisning om DBT. Under følger noen erfaringer fra Anita J Tørmoen, PhD, leder av DBT utdanningsprogrammet:

Som DBT-lærer er man vant til å be terapeuter strekke grenser, hive seg rundt og teste nye måter å kommunisere på, men at man plutselig så seg nødt til å være talsmenn for e-læring kom brått på mange av oss. Vi ble med det frontfigurer for digitale rollespill, digitale samtaler og opplæring av ting vi i utgangspunktet vet mange synes er overveldende og omfattende. Mange skulle gjerne ha sett, hørt og lest mer om stoffet før de selv gikk igang med å anvende det. Det ble bestemt allerede 12. mars, da vi måtte avbryte en planlagt opplæring, at vi skulle tilby oppfølging via digitale plattformer. Det gjaldt å gjøre det som virket, selvom det kanskje ikke var optimalt. Et bevis for at Radikal aksept er viktig for endring.

I tillegg var vi raskt ute med å oppmuntre alle DBT-team under veiledning og også de under opplæring til å tilby digitale løsninger for både grupper og individuelle timer. Vi opplevde at alle var positivt innstilt på dette – fordi pasientene våre trenger oss, ikke minst nå.

Vi er også opptatt av at både terapeuter og pasienter opplever et behov for at vi blir flere som lar seg begeistre av DBT og prinsippene for god behandling. Flere som opplever seg bedre rustet til å gi god behandling til suicidale og selvskadende mennesker i krise.

Vi skal videreutvikle også høstens kliniske kurs, først og fremst DBT. Vi hadde god erfaring med Zoom som plattform: den fungerer godt med feedbackmulighet, virtuell håndsopprekning og smågrupper av varierende størrelse. Det er selvfølgelig ikke det samme som å treffe hverandre i virkeligheten – ikke minst for lærerne da det oppleves noe tyngre å undervise med mindre naturlige feedback. Men det er et godt alternativ.


Podcast: In conversion… Suicide and Self- harm with Professor Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum i samtale om selvmord og selvskading. I denne podcasten fra the Association for Child and Adolescent Mental Health får vi høre om Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) som intervensjon, om nasjonale skoleprogrammer og om ny forskning på feltet.   

Lytt til podcastepisoden

Se også forelesningen her


Behandling med DBT på elektroniske plattformer

Vi har alle måttet tilpasse oss Coronakrisen, og måten vi er i kontakt med hverandre på er radikalt endret. Stort sett opprettholder spesialisthelsetjenesten sine tjenester, og poliklinisk behandling går i hovedsak som vanlig.  Pasienter med selvmordsatferd og selvskading er en sårbar gruppe. Dette omfatter de mange pasientene som er i gang med DBT-behandling over hele landet, og disse prioriteres slik at behandlingen skal fortsette som planlagt.

Photo by William Iven on Unsplash

For mange har dette ført til en rask overgang til elektroniske plattformer, da særlig ferdighetsgruppene ble rammet av de nye restriksjonene. Det er på tide å utfordre perspektivet mange muligens har, om at behandling over nett ikke er like bra. E-helse har fra før gode resultater for endel terapiforløp (oppsummert f.eks. i et review av Hubley et.al 2016 i World Journal of Psychiatry). Hvordan det vil oppleves i DBT er fremdeles et empirisk spørsmål, men erfaringer så langt virker positive. Det er viktig å informere pasientene om hvilken plattform en bruker, gi klare instruksjoner, samt informere om hva de samtykker til ved å motta behandling over nett. Dette bør dokumenteres i journalen.

Foreløpige erfaringer

Det er flere terapeuter som har rapportert at de opplever at videoterapi og mye nettbasert virksomhet er mer slitsomt enn å møtes ansikt til ansikt. Et forslag er derfor å korte ned ferdighetsgruppen, kun bruke materialet fra permen, eventuelt dele musikk/korte videosnutter, og ikke minst aktivisere pasientene ved at de for eksempel selv leser høyt fra permene.

Både terapeuter og pasienter sitter i unormale omgivelser for terapi: enten hjemme, utendørs eller på kontoret. Forstyrrelser fra familiemedlemmer eller ting som foregår i bakgrunnen kan være krevende for alle parter. Terapeuter kan minimere distraksjoner ved å sørge for at de selv sitter et sted der det skapes en følelse av ro, og benytte hodetelefoner med støyreduksjon. Noen videoløsninger gir også muligheter til å fjerne bilder av bakgrunnen, slik at det bare er personen som deltar som synes. Dette bidrar til økt fokus på den som snakker og blir mer likt vanlig terapi, ansikt til ansikt.

Felles utfordringer og behov for ferdigheter

Nettopp i en slik tid er ferdighetene svært nyttige for brukerne – mange lager sitronsaft av sitroner. Den nåværende situasjonen er utfordrende, men den byr også på muligheter til å reflektere over, bedre forstå, og anvende ferdighetene. Særlig behovet for aksept og radikal aksept er stort for mange.

En vedvarende krisesituasjon som den vi er i nå gir mange felles utfordringer for både behandlere og pasienter og dette kan styrke opplevelsen av likeverdighet i relasjonen. Terapeuter kan oftere oppleve å ha sterke, svingende følelser i løpet av en dag, noe som igjen kan styrke evnen til å oppleve empati overfor pasienten.

Undersøkelse bekrefter: DBT-tilbudet opprettholdes av de aller fleste team

Vi har utført en spørreundersøkelse blant DBT-team i Norge, og resultatene gir et innblikk i, og mulighet til å reflektere over, denne tiden vi nå står i. Spørreundersøkelsen ble besvart av 23 av de 30 aktuelle DBT-teamene i Norge. Pr 30. mars ser vi følgende:

Mens individualterapien ser ut til å bli opprettholdt av 90% av teamene, med majoriteten allerede på alternative plattformer som telefon eller videosamtaler, ser det ut som at ferdighetstreningsgruppene er mer utfordrende å gjennomføre på alternative flater. Det er likevel et mindretall av teamene som har avlyst gruppene helt. Drøyt halvparten av teamene jobber med å få til å gjennomføre grupper via digitale kanaler, mens 26% allerede er i gang. De fleste team opprettholder også konsultasjonsteammøtene, og 60% av teamene gjennomfører disse digitalt.

Utfordringer ved digital terapi

Av utfordringer som går igjen er at kontinuitet og flyt i behandlingen blir redusert. Mange opplever også at det å ikke være fysisk i samme rom er mer krevende i forhold til å håndtere terapiforstyrrende atferd, det å tolke kroppsspråk osv. Mange nevner at det er vanskeligere å gjennomføre forpliktelsessamtaler og begynne behandling av nye pasienter på digitale flater. Noen opplever at pasientene er skeptiske til digitale alternativer, og kanskje særlig om takstene er de samme, samtidig som de synes det er utfordrende at ferdighetsgruppene uteblir mens man venter på digitale løsninger.

Plattformer som er godkjent og brukes av flest team er Skype for business og Norsk helsenett via Join, men enkelte benytter også Pexip og Cisco meeting. Endel foretak har tatt i bruk Confrere for individualterapi, men denne løsningen har enda ikke mulighet for gruppemøter.

Det er positivt at så mange tilpasser seg situasjonen og forsøker alternative løsninger. Det blir meget interessant å følge utviklingen fremover og kartlegge flere erfaringer, fra både team og pasienter, avhengig av hvor lenge dette varer.


DBT-undervisning og covid-19

I likhet med resten av Universitetet i Oslo stengte NSSF selve kontorene torsdag 12. mars, for å bidra i felles dugnad om å begrense smitterisiko. NSSFs virksomhet fortsetter uavhengig av dette og alle våre ansatte jobber for tiden fra hjemmekontor. I disse spesielle tider er det viktig å bidra til at alle som arbeider for å bedre livet til mennesker med selvmordsproblematikk fortsetter sin virksomhet via forsvarlige kanaler.

Allikevel berører situasjonen undervisningsvirksomheten ved NSSF, som består av en rekke aktiviteter – deribalnt DBT-undervisning. Endel virksomhet, slik som veiledning til klinikere og andre fagfolk, går nå på elektroniske plattformer. Men en del av vår undervisningsvirksomhet må nå utsettes eller endres. Vi arbeider iherdig med å finne nye datoer eller alternative løsninger for disse arrangementene og er i tett dialog med samarbeidspartnere for å komme opp med gode løsninger.

For de suppleringskanidatene som ikke fikk fullført intensiv-utdanningen grunnet covid-19 utbruddet, vil det bli satt opp et webinar for å få gjennomført undervisningen digitalt. Informasjon om tid og link til webinaret blir sendt direkte til deltakerne.

Den 6. nasjonale konferanse om DBT, som skulle funnet sted 20.-21. april, er avlyst, men vi håper å kunne gjennomføre den på et senere tidspunkt. DBT – seminaret om behandling av kompleks PTSD med Martin Bohus mot slutten av året vil foreløpig gå som planlagt

Del 2 av DBT-utdanningne for kull 12 vil foreløpig gå som planlagt 26.-30. oktober. Vi følger nøye med på utviklingen i Covid-19 situasjonen og retter oss etter råd og anbefalinger fra myndigheter og helsemyndigheter. Dersom det viser seg at det ikke er forsvarlig å gjennomføre fremtidige kurs som planlagt vil vi finne alternative løsninger også her.

Dette er en ny og utfordrende situasjon for alle, men NSSF gjør sitt ytterste for å kunne fortsette å tilby god undervisningsvirksomhet og veiledning til helsepersonell som daglig møter veldig sårbare pasientgrupper i sitt arbeid.


Fordypningsseminar i DBT for kompleks PTSD med Martin Bohus

professor dr med
Martin Bohus

30. november – 3. desember 2020 arrangerer NSSF 4-dagers seminar om DBT for kompleks PTSD i Oslo, med professor dr med Martin Bohus fra Heidelberg Universitetet i Tyskland.

Seminaret passer for klinikere innen psykisk helse, som er interessert i å behandle personer med kompleks PTSD ved bruk av evidensbaserte prinsipper og metoder. Grunnleggende kunnskap om Dialektisk atferdsterapi (DBT) er krav for påmelding.

DBT-PTSD bygger på DBT-prinsipper og bruker i tillegg traumespesifikke eksponeringsteknikker og intervensjoner hentet fra kognitiv atferdsterapi kombinert med bruk av ferdighetstrening. Behandlingen har som mål å redusere de sterke symptomene, styrke pasientens evne til å akseptere og oppleve medfølelse med både seg selv og andre og få et liv som er verdt å leve. Seminaret tar for seg behandlingens forutsetninger, mål, oppbygging og struktur, samt de grunnleggende prinsippene og retningslinjene. Det dekker behandlingsmoduler i følelsesregulering, mindfulness gruppeterapi, trening i å skille mellom den nåværende og traumatiske situasjonen, kognitive intervensjoner og ferdighetsassistert eksponering.

Les mer og meld deg på her