Nyheter

Utsatt påmeldingsfrist for DBT-utdanningen 2021

Vi er i prosess med å vurdere om neste års DBT-utdanning skal legges om til digitale flater. Dette er en omfattende prosess, og vil trolig føre til endringer i strukturen på utdanningen. Mest sannsynlig vil vi endre undervisningen fra 1 uke intensivsamling, til undervisningsdager/-bolker spredt over flere uker.

Påmeldingsfristen er derfor utsatt til 15. november 2020

Les mer om utdanningen, og send inn søknad her


Fortsatt noen ledige plasser på Fordypningsseminar i DBT for kompleks PTSD med Martin Bohus

professor dr med
Martin Bohus

30. november – 3. desember 2020 arrangerer NSSF 4-dagers seminar om DBT for kompleks PTSD i Oslo, med professor dr med Martin Bohus fra Heidelberg Universitetet i Tyskland.

Seminaret passer for klinikere innen psykisk helse, som er interessert i å behandle personer med kompleks PTSD ved bruk av evidensbaserte prinsipper og metoder. Grunnleggende kunnskap om Dialektisk atferdsterapi (DBT) er krav for påmelding.

DBT-PTSD bygger på DBT-prinsipper og bruker i tillegg traumespesifikke eksponeringsteknikker og intervensjoner hentet fra kognitiv atferdsterapi kombinert med bruk av ferdighetstrening. Behandlingen har som mål å redusere de sterke symptomene, styrke pasientens evne til å akseptere og oppleve medfølelse med både seg selv og andre og få et liv som er verdt å leve. Seminaret tar for seg behandlingens forutsetninger, mål, oppbygging og struktur, samt de grunnleggende prinsippene og retningslinjene. Det dekker behandlingsmoduler i følelsesregulering, mindfulness gruppeterapi, trening i å skille mellom den nåværende og traumatiske situasjonen, kognitive intervensjoner og ferdighetsassistert eksponering.

Kurset avholdes på Scandic St. Olavs plass i Oslo. Dersom coronasituasjonen skulle forhindre fysisk oppmøte vil kurset gjennomføres digitalt isteden.

Les mer og meld deg på her

DBT-materiale gis ut på norsk

Fakta- og arbeidsark i Dialektisk atferdsterapi (DBT) gis nå ut for første gang på norsk. Det kan hjelpe klinikere i behandlingen av en sårbar pasientgruppe.

En bok med fakta- og arbeidsark i metoden Dialektisk atferdsterapi (DBT) gis ut på norsk for første gang av forlaget Gyldendal. Materialet er oversatt og tilpasset norske forhold av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). 

NSSF er de eneste i Norden som tilbyr et fullstendig opplæringsprogram i DBT for helsepersonell. Til nå er det bare deres studenter som har hatt tilgang på materialet. 

Anita Johanna Tørmoen, utdanningsleder for DBT ved NSSF, har vært sentral i oversettelsesarbeidet. Hun er glad for at materialet nå kan nå mange flere enn før

Les mer

Hva bidrar forskningen ved NSSF med til det selvmordsforebyggende arbeidet?

Dialektisk atferdsterapi (DBT) ble først utviklet av Marsha Linehan (1993) som behandling for voksne med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) og gjentatt suicidal og selvskadende atferd. Mennesker med BPD har høy risiko for selvmordsatferd (Black, Blum, Pfohl & Hale, 2004) og er derfor en viktig gruppe å fokusere på i det selvmordsforebyggende arbeidet.

BPD har lenge blitt ansett som vanskelig tilgjengelig for behandling, og mange klinikere har vegret seg for å påta seg behandling av pasienter med BPD. NSSF har i en årrekke arbeidet med å effektevaluere DBT og drive systematisk arbeid for å utbre bruken av denne behandlingsmetoden. I denne artikkelen får du en beskrivelse av DBT-forskningen utført ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF) og dens betydning for forebygging av selvskadende og suicidal atferd.

DBT-A vs. vanlig behandling

Blant viktige tilpasninger av DBT er den varianten som er utviklet for ungdom (DBT-A). Villet egenskade er meget utbredt blant ungdommer, men det har vært stor mangel på kunnskap om effektive intervensjoner og behandlinger. NSSF utførte derfor en randomisert kontrollert studie (RCT) som undersøkte effekten av dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) med gjentatt villet egenskade, sammenlignet med vanlig behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) i Norge (Mehlum et al., 2014). Behandlingen foregikk over 19 uker; noe som er betydelig kortere enn standard DBT som tar ett år. Man fant at ungdommene som mottok DBT hadde signifikant sterkere reduksjon i antall villet-egenskade-episoder, selvmordstanker og symptomer på depresjon enn ungdommer som mottok vanlig BUP-behandling. Dette var den første studien i verden som kunne påvise at denne korte ungdomsversjonen av DBT ga et betydelig bedre behandlingsresultat enn vanlig behandling, og den har hatt stor betydning for innføringen av DBT-A både i Norge og mange andre land. Senere har andre studier bekreftet resultatene av denne studien (McCauley et al., 2018).

Oppfølgingsstudier

I to oppfølgingsstudier (Mehlum et al., 2016, Mehlum et al., 2019) er det videre funnet at reduksjon av villet-egenskade-episoder som er oppnådd gjennom DBT-A vedvarer over tid (både ved 1 år og 3 år etter behandlingsslutt). DBT-A viser seg altså å være effektiv når det gjelder å redusere villet egenskade over tid, og er derfor ansett som en effektiv metode i behandling av ungdom med gjentatt villet egenskade. Forløpsstudier har vist at villet egenskade ofte begynner i tidlige tenår og kan utvikle seg til et vedvarende og kronisk problem som gir sterkt redusert livskvalitet og økt risiko for senere selvmord. DBT-A kan derfor anses som et viktig ledd i det selvmordsforebyggende arbeidet.

Ved 3-års oppfølgingsstudien (Mehlum et al., 2019) ble det også funnet at redusert nivå av håpløshet i løpet av behandlingstiden på 19 uker fungerte som en mediator for redusert villet egenskade over tid. Det betyr at effekten av DBT-A i form av redusert antall episoder av villet egenskade over tid virket gjennom en redusert opplevelse av håpløshet hos ungdommen. Å redusere opplevelsen av håpløshet hos ungdommer som mottar DBT er derfor et viktig fokus for behandlingen. Det kan også tenkes at dette er noe man bør ta i betraktning i andre behandlingsformer på samme pasientgruppe.

Det forventes enda en oppfølgingsstudie som skal undersøke hvordan det går med deltakerne 10 år etter behandlingen, blant annet for å se om DBT-gruppen har vedvarende effekt av redusert villet-egenskade-episoder. Selv om vi har sett at DBT-behandlingen viser gode resultater, så vet vi ennå ikke hvilke aspekter ved behandlingen som fungerer, hvilke mekanismer som fører til endring i det kliniske forløp i behandlingen, og hvem som responderer best på behandlingen. I tillegg til 10-årsoppfølging planlegges det å samle inn data fra klinikker (både barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien) i Norge for å få økt forståelse av hvorfor behandlingen fungerer. Denne typen forskning er viktig for å kunne kvalitetssikre behandlingen, og dermed videre hjelpe pasientene og forebygge selvskading og selvmord på best mulig måte i praksisfeltet.

Er DBT-A kostnadseffektiv?

Å undersøke hvorvidt DBT-A er kostnadseffektiv er viktig for å finne ut hvor mye det vil koste samfunnet å benytte denne metoden, sammenlignet med vanlig behandling. En studie som tok for seg nettopp dette inkluderte både kostnader og helseeffekt i beregningen (inkludert ved 1-års oppfølging) og fant at DBT-A hadde høyere behandlingskostnader i løpet av de 19 ukene med behandling, men samtidig medførte lavere kostnader til behandling i oppfølgingsperioden (Haga et al., 2018). Sammenlagt medførte det derfor ikke høyere totale kostnader å gi DBT-A enn vanlig BUP-behandling. Siden DBT-A var betydelig mer effektiv var derfor DBT-A signifikant mer kostnadseffektiv enn vanlig behandling når det gjelder å redusere villet egenskade.

BPD og depresjon i DBT-A

Å ha emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) samtidig med depresjon kan gi økt sannsynlighet for selvskading og økt alvorlighet av selvskadingen. I en undersøkelse fra NSSF av ungdommer som hadde mottatt DBT sammenlignet man depresjonssymptomer hos dem som hadde et fullt utviklet BPD-syndrom med dem som ikke hadde det og fant at det var viktige forskjeller mellom gruppene (Ramleth et al., 2017). Ungdommer med BPD hadde signifikant høyere nivå av selvrapporterte depresjonssymptomer ved behandlingsstart og de hadde et dårligere behandlingsresultat enn ungdommer uten BPD når det gjaldt depresjonssymptomer. Det var også avvik mellom selv-rapportering og klinikerrapportering av depresjon hos de med BPD-syndrom og depresjon. Funnene fra denne studien tyder på at ungdommer med BPD-syndrom og villet egenskadeatferd opplever sine depresjonssymptomer på en annen måte enn ungdommer uten BPD, noe som behandlere bør ta i betraktning i behandling av disse pasientene.

Positiv utvikling i det selvmordsforebyggende arbeidet

Forskningen nevnt ovenfor har bidratt til en positiv utvikling når det gjelder forebyggende arbeid i behandlingsapparatet for viktige pasientgrupper. Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD), som tidligere ble ansett som vanskelig å behandle, har nå en effektiv behandlingsmetode mot villet egenskade hos ungdom med BPD-symptomer. DBT-forskningen hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF) har så langt bidratt til at DBT som behandlingsmetode har blitt vellykket implementert i Norge. NSSF tilbyr opplæring i DBT, og har hittil utdannet om lag 500 terapeuter og de fleste av disse er aktive i klinisk virksomhet fra sør til nord i Norge, og disse bidrar daglig til en betydelig innsats i det forebyggende arbeidet på feltet.

Referanser

Black, D. W., Blum, N., Pfohl, B., & Hale, N. (2004). Suicidal behavior in borderline personality disorder: prevalence, risk factors, prediction, and prevention. J Pers Disord, 18(3), 226-239. doi: 10.1521/pedi.18.3.226.35445

Haga, E., Aas, E., Grøholt, B., Tørmoen, A. J. & Mehlum, L. (2018). Cost-effectiveness of dialectical behaviour therapy vs. enhanced usual care in the treatment of adolescents with self-harm. Child Adol Psych Men, 12-22. doi: htps://doi.org/10.1186/s13034-018-0227-2

Linehan, Marsha M. (1993). Cognitive-behavioral treatment of borderline personality disorder. New York: Guilford Press.

McCauley, E., Berk, M. S., Asarnow, J. R., Adrian, M., Cohen, J., Korslund, K., Avina, C., Hughes, J., Harned, M., Gallo, R. & Linehan, M. M. (2018). Efficacy of Dialectical Behavior Therapy for Adolescents at High Risk for Suicide: A Randomized Clinical Trial. JAMA Pschiatry, 75(8), 777-785. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2018.1109

Mehlum, L., Tørmoen, A. J., Ramberg, M., Haga, E., Diep, L. M., Laberg, S., Larsson, B. S., Stanley, B. H., Miller, A. L., Sund, A. M. & Grøholt, B. (2014). Dialectical behavior therapy for adolescents with repeated suicidal and self-harming behavior – a randomized trial. J Am Acad Child Psy 53(10), 1082-91. doi: 10.1016/j.jaac.2014.07.003.

Mehlum, L., Ramleth, R., Tørmoen., A. J., Haga, E., Diep., L. M., Stanley., B. H., Miller, A. L., Larsson., B., Sund, A. M. & Grøholt, B. (2019). Long term effectiveness of dialectical behavior therapy versus enhanced usual care for adolescents with self-harming and suicidal behavior. J Child Psychol Psychiatry 60(10), 1112-1122. doi: 10.1111/jcpp.13077

Mehlum, L., Ramberg, M., Tørnmoen, A. J., Haga, E., Diep, L. M., Stanley, B. H., Miller, A. L., Sund, A. M. & Grøholt B. (2016). Dialectical behavior therapy compared with enhanced usual care for adolescents with repeated suicidal and self-harming behavior: outcomes over a one-year follow-up. J Am Acad Child Psy 55(4), 295-300.

Tørmoen, A. J., Grøholt, B., Haga. E., Brager-Larsen, A., Miller, A., Walby, F., Stanley, B. & Mehlum, L. (2014). Feasibility of dialectical behavior therapy with suicidal and self-harming adolescents with multi-problems: training, adherence and retention. Arch Suicide Res 18(4): 432-44. doi: 10.1080/13811118.2013.826156


Strålende erfaringer med DBT-webinar for suppleringskandidater

«Dette fungerte så mye bedre enn jeg trodde» 
«Både undervisning og smågruppene ga gode vilkår for læring» 
«Det er en fordel å ikke måtte reise så mye for viktige kurs»

6. mai avholdt DBT-lærerne Gjertrud Kvalstad, Marthe Stornes og Anita Johanna Tørmoen, med god administrativ hjelp fra utdanningskoordinator Tiril Fredriksen, den første digitale heldagsundervisning om DBT. Under følger noen erfaringer fra Anita J Tørmoen, PhD, leder av DBT utdanningsprogrammet:

Som DBT-lærer er man vant til å be terapeuter strekke grenser, hive seg rundt og teste nye måter å kommunisere på, men at man plutselig så seg nødt til å være talsmenn for e-læring kom brått på mange av oss. Vi ble med det frontfigurer for digitale rollespill, digitale samtaler og opplæring av ting vi i utgangspunktet vet mange synes er overveldende og omfattende. Mange skulle gjerne ha sett, hørt og lest mer om stoffet før de selv gikk igang med å anvende det. Det ble bestemt allerede 12. mars, da vi måtte avbryte en planlagt opplæring, at vi skulle tilby oppfølging via digitale plattformer. Det gjaldt å gjøre det som virket, selvom det kanskje ikke var optimalt. Et bevis for at Radikal aksept er viktig for endring.

I tillegg var vi raskt ute med å oppmuntre alle DBT-team under veiledning og også de under opplæring til å tilby digitale løsninger for både grupper og individuelle timer. Vi opplevde at alle var positivt innstilt på dette – fordi pasientene våre trenger oss, ikke minst nå.

Vi er også opptatt av at både terapeuter og pasienter opplever et behov for at vi blir flere som lar seg begeistre av DBT og prinsippene for god behandling. Flere som opplever seg bedre rustet til å gi god behandling til suicidale og selvskadende mennesker i krise.

Vi skal videreutvikle også høstens kliniske kurs, først og fremst DBT. Vi hadde god erfaring med Zoom som plattform: den fungerer godt med feedbackmulighet, virtuell håndsopprekning og smågrupper av varierende størrelse. Det er selvfølgelig ikke det samme som å treffe hverandre i virkeligheten – ikke minst for lærerne da det oppleves noe tyngre å undervise med mindre naturlige feedback. Men det er et godt alternativ.


Podcast: In conversion… Suicide and Self- harm with Professor Lars Mehlum

Professor Lars Mehlum i samtale om selvmord og selvskading. I denne podcasten fra the Association for Child and Adolescent Mental Health får vi høre om Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) som intervensjon, om nasjonale skoleprogrammer og om ny forskning på feltet.   

Lytt til podcastepisoden

Se også forelesningen her


Behandling med DBT på elektroniske plattformer

Vi har alle måttet tilpasse oss Coronakrisen, og måten vi er i kontakt med hverandre på er radikalt endret. Stort sett opprettholder spesialisthelsetjenesten sine tjenester, og poliklinisk behandling går i hovedsak som vanlig.  Pasienter med selvmordsatferd og selvskading er en sårbar gruppe. Dette omfatter de mange pasientene som er i gang med DBT-behandling over hele landet, og disse prioriteres slik at behandlingen skal fortsette som planlagt.

Photo by William Iven on Unsplash

For mange har dette ført til en rask overgang til elektroniske plattformer, da særlig ferdighetsgruppene ble rammet av de nye restriksjonene. Det er på tide å utfordre perspektivet mange muligens har, om at behandling over nett ikke er like bra. E-helse har fra før gode resultater for endel terapiforløp (oppsummert f.eks. i et review av Hubley et.al 2016 i World Journal of Psychiatry). Hvordan det vil oppleves i DBT er fremdeles et empirisk spørsmål, men erfaringer så langt virker positive. Det er viktig å informere pasientene om hvilken plattform en bruker, gi klare instruksjoner, samt informere om hva de samtykker til ved å motta behandling over nett. Dette bør dokumenteres i journalen.

Foreløpige erfaringer

Det er flere terapeuter som har rapportert at de opplever at videoterapi og mye nettbasert virksomhet er mer slitsomt enn å møtes ansikt til ansikt. Et forslag er derfor å korte ned ferdighetsgruppen, kun bruke materialet fra permen, eventuelt dele musikk/korte videosnutter, og ikke minst aktivisere pasientene ved at de for eksempel selv leser høyt fra permene.

Både terapeuter og pasienter sitter i unormale omgivelser for terapi: enten hjemme, utendørs eller på kontoret. Forstyrrelser fra familiemedlemmer eller ting som foregår i bakgrunnen kan være krevende for alle parter. Terapeuter kan minimere distraksjoner ved å sørge for at de selv sitter et sted der det skapes en følelse av ro, og benytte hodetelefoner med støyreduksjon. Noen videoløsninger gir også muligheter til å fjerne bilder av bakgrunnen, slik at det bare er personen som deltar som synes. Dette bidrar til økt fokus på den som snakker og blir mer likt vanlig terapi, ansikt til ansikt.

Felles utfordringer og behov for ferdigheter

Nettopp i en slik tid er ferdighetene svært nyttige for brukerne – mange lager sitronsaft av sitroner. Den nåværende situasjonen er utfordrende, men den byr også på muligheter til å reflektere over, bedre forstå, og anvende ferdighetene. Særlig behovet for aksept og radikal aksept er stort for mange.

En vedvarende krisesituasjon som den vi er i nå gir mange felles utfordringer for både behandlere og pasienter og dette kan styrke opplevelsen av likeverdighet i relasjonen. Terapeuter kan oftere oppleve å ha sterke, svingende følelser i løpet av en dag, noe som igjen kan styrke evnen til å oppleve empati overfor pasienten.

Undersøkelse bekrefter: DBT-tilbudet opprettholdes av de aller fleste team

Vi har utført en spørreundersøkelse blant DBT-team i Norge, og resultatene gir et innblikk i, og mulighet til å reflektere over, denne tiden vi nå står i. Spørreundersøkelsen ble besvart av 23 av de 30 aktuelle DBT-teamene i Norge. Pr 30. mars ser vi følgende:

Mens individualterapien ser ut til å bli opprettholdt av 90% av teamene, med majoriteten allerede på alternative plattformer som telefon eller videosamtaler, ser det ut som at ferdighetstreningsgruppene er mer utfordrende å gjennomføre på alternative flater. Det er likevel et mindretall av teamene som har avlyst gruppene helt. Drøyt halvparten av teamene jobber med å få til å gjennomføre grupper via digitale kanaler, mens 26% allerede er i gang. De fleste team opprettholder også konsultasjonsteammøtene, og 60% av teamene gjennomfører disse digitalt.

Utfordringer ved digital terapi

Av utfordringer som går igjen er at kontinuitet og flyt i behandlingen blir redusert. Mange opplever også at det å ikke være fysisk i samme rom er mer krevende i forhold til å håndtere terapiforstyrrende atferd, det å tolke kroppsspråk osv. Mange nevner at det er vanskeligere å gjennomføre forpliktelsessamtaler og begynne behandling av nye pasienter på digitale flater. Noen opplever at pasientene er skeptiske til digitale alternativer, og kanskje særlig om takstene er de samme, samtidig som de synes det er utfordrende at ferdighetsgruppene uteblir mens man venter på digitale løsninger.

Plattformer som er godkjent og brukes av flest team er Skype for business og Norsk helsenett via Join, men enkelte benytter også Pexip og Cisco meeting. Endel foretak har tatt i bruk Confrere for individualterapi, men denne løsningen har enda ikke mulighet for gruppemøter.

Det er positivt at så mange tilpasser seg situasjonen og forsøker alternative løsninger. Det blir meget interessant å følge utviklingen fremover og kartlegge flere erfaringer, fra både team og pasienter, avhengig av hvor lenge dette varer.


DBT-undervisning og covid-19

I likhet med resten av Universitetet i Oslo stengte NSSF selve kontorene torsdag 12. mars, for å bidra i felles dugnad om å begrense smitterisiko. NSSFs virksomhet fortsetter uavhengig av dette og alle våre ansatte jobber for tiden fra hjemmekontor. I disse spesielle tider er det viktig å bidra til at alle som arbeider for å bedre livet til mennesker med selvmordsproblematikk fortsetter sin virksomhet via forsvarlige kanaler.

Allikevel berører situasjonen undervisningsvirksomheten ved NSSF, som består av en rekke aktiviteter – deribalnt DBT-undervisning. Endel virksomhet, slik som veiledning til klinikere og andre fagfolk, går nå på elektroniske plattformer. Men en del av vår undervisningsvirksomhet må nå utsettes eller endres. Vi arbeider iherdig med å finne nye datoer eller alternative løsninger for disse arrangementene og er i tett dialog med samarbeidspartnere for å komme opp med gode løsninger.

For de suppleringskanidatene som ikke fikk fullført intensiv-utdanningen grunnet covid-19 utbruddet, vil det bli satt opp et webinar for å få gjennomført undervisningen digitalt. Informasjon om tid og link til webinaret blir sendt direkte til deltakerne.

Den 6. nasjonale konferanse om DBT, som skulle funnet sted 20.-21. april, er avlyst, men vi håper å kunne gjennomføre den på et senere tidspunkt. DBT – seminaret om behandling av kompleks PTSD med Martin Bohus mot slutten av året vil foreløpig gå som planlagt

Del 2 av DBT-utdanningne for kull 12 vil foreløpig gå som planlagt 26.-30. oktober. Vi følger nøye med på utviklingen i Covid-19 situasjonen og retter oss etter råd og anbefalinger fra myndigheter og helsemyndigheter. Dersom det viser seg at det ikke er forsvarlig å gjennomføre fremtidige kurs som planlagt vil vi finne alternative løsninger også her.

Dette er en ny og utfordrende situasjon for alle, men NSSF gjør sitt ytterste for å kunne fortsette å tilby god undervisningsvirksomhet og veiledning til helsepersonell som daglig møter veldig sårbare pasientgrupper i sitt arbeid.